Norge trenger sterke fagmiljøer, ikke konsulenthets!
I den offentlige samtalen har begrepet “konsulentbruk” fått en negativ klang, noe man helst bør unngå eller kutte. Overskriftene er ofte preget av mistenkeliggjøring, som om konsulenter representerer sløsing og unødvendige kostnader. Dette bildet er altfor enkelt. Og det mener jeg fører oss i feil retning. Konsulenthetsen berører også spesialiserte fagmiljøer – som jeg selv og Allegro representerer. Dét engasjerer meg!
Spisskompetanse er ikke luksus, det er et konkurransefortrinn
En konsulent er ikke bare en tilfeldig ekstern ressurs. En konsulent er også spisskompetanse. Et menneske som jobber i et miljø der faget deres er kjernevirksomheten. De utvikler ferdighetene sine kontinuerlig, i møte med ulike kunder, utfordringer og bransjer. De har tilgang på kolleger som utfyller dem, verktøy som forbedrer dem og metodikk som skjerper dem. Dette står i sterk kontrast til det som ofte skjer når virksomheter velger å ansette en enkelt fagperson for å “slippe konsulenter”. Man får kun én kapasitet. Ett perspektiv. Ett kompetansenivå. Det kan være bra – men det kan ikke måle seg med et helt fagmiljø.
Mange undervurderer verdien av miljøer
Både offentlige og private aktører velger stadig oftere å hente inn enkeltpersoner i håp om å oppnå samme resultater som før. De ønsker intern kontroll, forutsigbare kostnader og “nærhet til fag”. Problemet er at slike fagmiljøer sjelden kan bygges opp internt – ikke på samme nivå, ikke med samme bredde og ikke med samme utviklingstakt. Det koster for mye, det tar for lang tid, det krever en egen faglig ledelse, og behovet er ofte for lite til at det er bærekraftig å bygge et helt miljø.
Uten kjøpere forsvinner fagmiljøene
I Allegro vet vi at sterke, kreative miljøer skaper en effekt som ingen enkeltansatt realistisk kan levere alene. Våre designere, strateger, kreatører og utviklere jobber som et lag. Det er summen som skaper resultatene, ikke enkeltpersonene hver for seg.
Denne dynamikken er det lett å undervurdere. Hvis nok virksomheter velger å erstatte fagmiljøer med enkelt-roller, står vi i fare for å miste noe viktig: kompetansemiljøer som bygger merkevarer, skaper verdier og styrker norsk konkurransekraft. Når disse miljøene først er borte, tar det lang tid å gjenoppbygge dem, hvis de i det hele tatt kommer tilbake.
Det er fagfolk som får mest ut av KI
KI skal brukes. Det skal effektivisere, optimalisere og bidra til utvikling og innovasjon. Men den som får mest ut av teknologien er ikke hvem som helst – det er fagpersoner med dyp forståelse for eget fagfelt. Det er de som klarer å sortere, kontrollere, evaluere, utfordre og sette KI i riktig kontekst og retning.
Et sterkt fagmiljø lærer seg KI raskere og bedre enn enkeltpersoner kan gjøre alene. De deler erfaringer, korrigerer hverandre og tester. De vet hva som skaper reell verdi, og hva som bare er støy. Derfor vil kombinasjonen av menneskelig spisskompetanse og KI alltid være kraftigere enn KI brukt isolert.
Det handler ikke om konsulenter, det handler om innovativ og bærekraftig utvikling
Norge har alt å vinne på å ta vare på sterke fagmiljøer. Ikke fordi konsulenter skal skjermes, men fordi disse miljøene bidrar direkte til innovasjon, produktivitet og verdiskaping. Et land uten sterke spesialistmiljøer står svakere, både i offentlig sektor og i næringslivet.
Derfor er tiden inne for å endre tonen.
Slutt å generalisere konsulenter. Slutt med konsulenthets.
Vi trenger denne kompetansen hvis vi skal lykkes – sammen.