Vi stoler ikke på AI. Vi bare tror på alt den sier.
Nordmenn har funnet en ny venn de ikke stoler på. Problemet er at vi gjør som den sier likevel.
Vi kjenner alle typen. Han som alltid har et svar. Som forklarer deg rentemarkedet, oppskriften på pinnekjøtt og hvorfor Napoleon tapte ved Waterloo, i samme åndedrag og med samme selvsikre stemme. Du vet at han tar feil av og til. Men når du står i butikken og lurer på hvilket vaskemiddel som er best, er det likevel ham du ringer.
I dag heter han ikke Kjell fra regnskap. Han heter ChatGPT, Copilot, Gemini eller Claude. Og han har fått en viktig jobb: Han er blitt mellomleddet mellom folk og kunnskap.
Vi bruker den, men vi liker den ikke
Tallene fra Institutt for samfunnsforskning er tydelige. Andelen nordmenn som har brukt kunstig intelligens, økte fra 28 prosent i 2023 til 52 prosent i 2025 – altså har over halvparten av oss tatt det i bruk.
Samtidig sier bare 14 prosent at de har stor eller nokså stor tillit til AI. Forskerne konkluderer med at AIfortsatt er den aktøren befolkningen har minst tillit til, lavere enn alle de tradisjonelle institusjonene de spør om.
Vi har med andre ord gjort den aktøren vi stoler minst på, til den vi spør først. Det er litt som å lese horoskopet hver morgen og samtidig si at man ikke tror på astrologi.
Vi er kritiske, det er de andre som ikke er det
En undersøkelse Opinion gjorde for Store norske leksikon i år gjør bildet enda mer pinlig. Bare 23 prosent sier at de stoler på faktaopplysninger fra KI. Likevel følger bare halvparten opp kildene AI bruker, og bare 14 prosent gjør det i stor grad.
Så kommer det beste: 77 prosent mener de selv er kritiske til det de leser på nettet. Bare 32 prosent mener det samme om folk de kjenner.
Vi er altså et folk av kildekritiske enkeltpersoner, omgitt av naive venner. Det er ganske behagelig å tro på det første vi får servert, og det er ganske behagelig å tro at det bare er de andre som gjør det.
Selvsikker, men ikke alltid riktig
Det hadde vært greit om AI var like ydmyk som den er populær. Det er den ikke. Tow Center ved Columbia University testet åtte KI-søkemotorer med 1600 spørsmål om nyhetsartikler. Samlet ga verktøyene feil svar på over 60 prosent av spørsmålene.
Verre enn feilene, var tonen. ChatGPT identifiserte 134 av 200 artikler feil, men signaliserte usikkerhet bare 15 ganger, og avslo aldri å svare. Kjell fra regnskap ville i det minste sagt «tror jeg».
Det rammer også de mest troverdige kildene vi har. Store norske leksikon har sett AI-tekster oppgi SNL som kilde til påstander som ikke står i leksikonet.
Førsteinntrykket er ikke ditt lenger
For norske virksomheter er dette ikke bare morsom lunsjpraten. Det er et kommunikasjonsproblem. Når en potensiell kunde, samarbeidspartner eller journalist vil vite hvem dere er, spør de stadig oftere en AI før de besøker nettsiden deres. Svaret de får, er førsteinntrykket.
Og det svaret skrives ikke av markedsavdelingen. Det settes sammen av alt som finnes om dere, på eget nettsted og ikke minst hos andre. Er informasjonen tynn, utdatert eller sprikende, fyller AI hullene selv. Med full selvtillit.
Vi kan riste på hodet over at folk ikke sjekker kildene, men vi kan ikke regne med at de begynner. Det mest realistiske er å sørge for at det AI finner om oss, er riktig, tydelig og konsistent nok til at feilene ikke får plass.
Vi må leve med Kjell
Vi kommer ikke til å slutte å spørre. Det er for lettvint, for raskt og, la oss være ærlige, for behagelig. Paradokset forsvinner ikke fordi vi peker på det.
Da gjenstår det å gjøre det beste ut av situasjonen. Hvis AI uansett skal fortelle verden hvem du er, bør du sørge for at den har noe godt å fortelle. Det handler ikke om å lure maskinen, men om god, gammeldags merkevarebygging: å være tydelig på hvem du er, hva du kan og hvorfor noen bør stole på deg.
Hvordan blir dere oppfattet av AI?
Allegro hjelper virksomheter med å finne ut hva AI-tjenestene faktisk sier om dem, hvor bildet er feil eller mangelfullt, og hva som skal til for å bli tydeligere. Kom i gang med en AI-synlighetsanalyse.