Fra usynlig til anbefalt: Fire grep som gjør deg tydeligere for AI

Vi har tidligere skrevet om hvorfor nordmenn bruker AI uten å stole på den, og om hvorfor god merkevarebygging og synlighet i AI er én og samme jobb. Nå er det tid for det praktiske spørsmålet: Hva gjør vi faktisk? 

Her får du først en enkel måte å finne ut hvor dere står i dag, og deretter fire grep som kan flytte dere oppover. 

Når noen spør AI om noe innenfor ditt fagfelt, havner virksomheten din på ett av fire trinn: 

1. Usynlig. Ingen omtale, ingen siteringer. AI oppfører seg som om dere ikke finnes. 

2. Nevnt. AI kjenner navnet deres, men stoler ikke på dere som kilde. 

3. Sitert. Innholdet deres brukes i svaret, men det er ikke dere som blir anbefalt. 

4. Anbefalt. Dere blir nevnt, sitert og lenket til. Det er her tillit og synlighet møtes. 

Vil du vite hvor dere står? Spør et par AI-tjenester om det dere mener dere er best på, og se hvem som dukker opp. Det tar fem minutter og kan være mer avslørende enn en hel strategisamling.  

Vil du ha en grundigere vurdering, kan Allegro ta en AI-synlighetsanalyse for dere. Den viser hvilket trinn dere står på i dag, og hva som skal til for å komme videre. 

Grepene nedenfor handler om å flytte seg ett trinn opp av gangen. 

AI kan ikke bruke dere som kilde hvis den ikke vet hva dere er kilde til. Start derfor med å fylle ut denne setningen: «Når noen spør AI om ______, bør svaret inneholde navnet vårt.» 

Deretter må dere si det i klartekst, gjerne i én setning som kan stå alene. Ta et tenkt regnskapsbyrå som eksempel: 

• Fra: «Vi skaper verdier sammen med kundene våre.» 

• Til: «Tallmester er et regnskapsbyrå i Bergen som spesialiserer seg på regnskap og rådgivning for restauranter og serveringssteder.» 

Den første setningen kunne stått hos hvem som helst. Den andre forteller både mennesker og maskiner hvem dere er, hvor dere holder til, hva dere gjør og hvem dere er til for. 

Når dere vet hva dere vil være kjent for, må det komme tydelig frem overalt. Det betyr blant annet: 

• Samme navn, rolle og beskrivelse på nettsiden, i registre, i pressemeldinger og på sosiale medier. 

• Synlige fagpersoner. Folk med navn, tittel og kompetanse gir troverdighet, både for mennesker og maskiner. 

• Konkret og nyttig innhold i stedet for generiske festtaler. Dere bør eie et helt tema, ikke bare noen søkeord. 

• En nettside som er lett å lese, også teknisk: tydelig struktur, gode svar på vanlige spørsmål og sider som faktisk kan indekseres. 

Tekniske tiltak som strukturerte data (schema-markup) og en llms.txt-fil kan gjøre det lettere for maskiner å finne frem og forstå hva nettsiden handler om. Men de virker best som en del av helheten, ikke som en snarvei. Google skriver selv i sin veileder for AI-søk fra mai 2026 at optimalisering for generativ AI i bunn og grunn er god søkemotoroptimalisering, og at unikt, engasjerende og nyttig innhold betyr mest. 

Teknikken sørger for at maskinene finner og forstår innholdet. Men innholdet må være verdt å finne. 

Det meste av det AI sier om merkevarer, hentes fra tredjeparter. Google skriver det samme i sin veileder: AI-svarene kan gjenspeile det som sies om produkter og tjenester på blogger, i videoer og i forum. På eget nettsted forteller dere hvem dere er. Hos andre får KI bekreftet at det stemmer. 

Noen konkrete råd: 

• Velg ut de viktigste aktørene dere bør være synlige hos: bransjemedier, fagportaler, samarbeidspartnere og organisasjoner. 

• Bruk kundecaser som viser frem den kompetansen dere vil være kjent for. 

• Krediter hverandre. Spør samarbeidspartnere hva de vil være kjent for, og omtal dem deretter. Da gjør de gjerne det samme for dere. 

• Bruk riktige navn. Sjekk hvordan partnerne vil bli omtalt, og gi dem det korrekte navnet deres. 

• Lenk til hverandre, og ikke bare til forsiden. En lenke til den siden som handler om det aktuelle temaet, er langt mer verdt. 

Dette er i bunn og grunn godt, gammeldags omdømmearbeid. Forskjellen er at det nå også skaper digitale spor som maskiner kan følge. 

Folk spør ikke AI om «produktkategori X». De spør om hjelp til et problem. Innholdet ditt bør derfor starte der også: 

• Selger du produkter? Start produktsiden med hvilket problem produktet løser, ikke med hvor fantastisk det er. 

• Skriver du artikler? Begynn med én tydelig setning som svarer på problemet artikkelen tar opp. Den setningen er det AI mest sannsynlig løfter inn i svaret sitt. 

• Har du egne tall? Bruk dem. Konkrete tall, egne undersøkelser og tydelig kildebruk gjør innholdet mer siterbart. 

Det siste har faktisk støtte i forskningen. Forskere fra blant annet Princeton testet ulike grep på rundt 10 000 søk. Å legge til statistikk, sitater og kildehenvisninger økte synligheten i AI-genererte svar med opptil 40 prosent. Det betyr ikke at alle får 40 prosent, men det viser hva maskinene liker: påstander de kan stole på. 

Skal vi koke ned hele serien til tre setninger, blir det disse: 

• AI er blitt mellomleddet. Det AI sier om dere, er ofte førsteinntrykket. 

• Bildet bygges av andre. Det meste av det AI vet om dere, kommer fra kilder dere ikke eier. Derfor må dere beskrive dere selv likt overalt, slik at også andre omtaler dere riktig. 

• Signalene er de samme. Det AI leter etter, er det samme som god merkevarebygging alltid har handlet om. 

Ingen av de fire grepene krever en ny forkortelse. De krever bare at dere gjør merkevarearbeidet skikkelig, og at dere husker at noen av leserne nå er maskiner. 

Så tilbake til setningen: «Når noen spør AI om ______, bør svaret være oss.» Har dere fylt den ut ennå?